Cecilie Nogva
Et barn vi ventet,
en engel vi fikk.
Livet er skjørt,
ta det ikke for gitt.
Et barn vi ventet,
en engel vi fikk.
Livet er skjørt,
ta det ikke for gitt.
Ventesorg er den største sorga. Ei mor som opplever at eit barn kjem til å døy, det finnes ikkje helbreding. Tanken på smerten, tankene barnet ditt har, det er dem største sorga. Ubeskrivelig.
Rundt meg faller de fra, alle disse barna jeg har vært så privilegert til å få lov til å bli kjent med. Snart er det bare hun igjen. Jeg ser mødre og fedre i revnende sorg i kirken der de tar farvel med barnet sitt. Små bamser pryder kistene, kranser formet som engler ligger på. Og hver gang blir jeg minnet på at en dag snart står jeg selv der. Det er så naturstridig å skulle overleve sine barn. Mens vi venter sørger vi. Hver dag, hvert minutt er den der, Ventesorgen.
«Det som skjer de siste timene før et menneske dør, kan lege mange tidligere sår eller forbli som uutholdelige erindringer som forhindrer veien gjennom sorgen»
Boken er 140 sider og består av narrative fortellinger som vil berøre leseren, gi en dypere forståelse og innsikt om ventesorg.
“Ditt siste øyeblikk bør bety like mye som ditt første.”
Så hyggelig at du har en ressurs å dele. Her kan du sende inn noe du mener vi mangler.