Cecilie Nogva
Et barn vi ventet,
en engel vi fikk.
Livet er skjørt,
ta det ikke for gitt.
Relatert
Ventesorgen er fryktelig vond og ikke akseptert – ikke stueren. For i denne tiden skal de pårørende opptre støttende og sterke. Alltid ta hensyn til den syke og det blir lett en vane/ ett «kall» å sette seg selv tilside på ubestemt tid, for at den syke skal få dekket mest mulig av sine behov i den tilmålte tiden en vet en har sammen. Den endelige sorgen er anerkjent og akseptert på en helt annen måte.
Dietrich Niethammer
Døden har vært endel av den menneske tankegang siden begynnelsen - på ett eller annet stadie i vår utvikling, har vi fått en bevissthet rundt død. Siden da, gjennom religion og mystik, i hverdagslivet, har vi håndtert tanker og følelser om vår frykt og refleksjoner om livet etter døden.
Ventesorg er den største sorga. Ei mor som opplever at eit barn kjem til å døy, det finnes ikkje helbreding. Tanken på smerten, tankene barnet ditt har, det er dem største sorga. Ubeskrivelig.
Kjøp boken Berørt
Boken er 140 sider og består av narrative fortellinger som vil berøre leseren, gi en dypere forståelse og innsikt om ventesorg.
“Respekt for døden som en del av livet innebærer også et helt annet forhold til sorg. Enhver avskjed som betyr noe for oss, å måtte skilles fra noen vi har stått nær, å være tilskuer til at kroppsfunksjoner og bevissthet ikke lenger fungerer – medfører sorg. Sorg er ikke noe som er enestående for oss mennesker.”