Døden har vært endel av den menneske tankegang siden begynnelsen - på ett eller annet stadie i vår utvikling, har vi fått en bevissthet rundt død. Siden da, gjennom religion og mystik, i hverdagslivet, har vi håndtert tanker og følelser om vår frykt og refleksjoner om livet etter døden.
Hvordan skal jeg forklare for andre at jeg sørger over noe som kommer? Ikke i dag, men kanskje om 1 år eller 20 år… Hvorfor ikke leve i nuet og glede seg over alt jeg har nå? Enkelte dager er det faktisk godt å sette seg ned å sørge over noe jeg vet vil komme. Gråte og holde rundt henne og fortelle henne hvor glad jeg er i henne… Så er jeg klar til å glede meg over nuet i morgen kanskje, eller jeg sørger enda en dag, men så tar gleden for at vi har henne her over igjen...
«Det betyr ikke meget hvordan man er født, men det har uendelig meget å si hvordan man dør.»
Words are tears that have been written down. Tears are words that need to be shed. Without them, joy loses all its brilliance and sadness has no end.
Boken er 140 sider og består av narrative fortellinger som vil berøre leseren, gi en dypere forståelse og innsikt om ventesorg.
“Det er en begynnelse og slutt for alt liv og det som er i mellom er for å leve.”
Så hyggelig at du har en ressurs å dele. Her kan du sende inn noe du mener vi mangler.