Døden har vært endel av den menneske tankegang siden begynnelsen - på ett eller annet stadie i vår utvikling, har vi fått en bevissthet rundt død. Siden da, gjennom religion og mystik, i hverdagslivet, har vi håndtert tanker og følelser om vår frykt og refleksjoner om livet etter døden.
Ventesorgen er fryktelig vond og ikke akseptert – ikke stueren. For i denne tiden skal de pårørende opptre støttende og sterke. Alltid ta hensyn til den syke og det blir lett en vane/ ett «kall» å sette seg selv tilside på ubestemt tid, for at den syke skal få dekket mest mulig av sine behov i den tilmålte tiden en vet en har sammen. Den endelige sorgen er anerkjent og akseptert på en helt annen måte.
Words are tears that have been written down. Tears are words that need to be shed. Without them, joy loses all its brilliance and sadness has no end.
Ventesorg er den største sorga. Ei mor som opplever at eit barn kjem til å døy, det finnes ikkje helbreding. Tanken på smerten, tankene barnet ditt har, det er dem største sorga. Ubeskrivelig.
Boken er 140 sider og består av narrative fortellinger som vil berøre leseren, gi en dypere forståelse og innsikt om ventesorg.
“Det er ikke antall dager i livet som teller, men innholdet i dem.”
Så hyggelig at du har en ressurs å dele. Her kan du sende inn noe du mener vi mangler.