Døden har vært endel av den menneske tankegang siden begynnelsen - på ett eller annet stadie i vår utvikling, har vi fått en bevissthet rundt død. Siden da, gjennom religion og mystik, i hverdagslivet, har vi håndtert tanker og følelser om vår frykt og refleksjoner om livet etter døden.
Det er ikke antall dager i livet som teller, men innholdet i dem.
Ventesorg er den største sorga. Ei mor som opplever at eit barn kjem til å døy, det finnes ikkje helbreding. Tanken på smerten, tankene barnet ditt har, det er dem største sorga. Ubeskrivelig.
Synes ordet ventesorg favner bredt. Har abortert spontant mange ganger. Etterhvert ble gleden over å vente et barn erstattet av sorgen over å vente på at det det skulle gå galt enda en gang og sorgen over barnet vi aldri fikk, sorgen over de små spirene vi hadde sådd, som visnet før de fikk blomstre.
Boken er 140 sider og består av narrative fortellinger som vil berøre leseren, gi en dypere forståelse og innsikt om ventesorg.
“Jeg vet ikke vet hva ventesorg er. For jeg tenker at det er kun de som opplever det som vet hva den er. Jeg tenker på barn med korte liv som sommerfugler. De er så skjøre og så uendelig vakre. Du vet at de må nytes hvert sekund, for du har dem så kort. Hele kroppen til sommerfuglen er de fire hjertekamrene etter hverandre, et flyvende hjerte med vinger. Og en dag flyr den kjærligheten bort.”
Så hyggelig at du har en ressurs å dele. Her kan du sende inn noe du mener vi mangler.