Døden har vært endel av den menneske tankegang siden begynnelsen - på ett eller annet stadie i vår utvikling, har vi fått en bevissthet rundt død. Siden da, gjennom religion og mystik, i hverdagslivet, har vi håndtert tanker og følelser om vår frykt og refleksjoner om livet etter døden.
Rundt meg faller de fra, alle disse barna jeg har vært så privilegert til å få lov til å bli kjent med. Snart er det bare hun igjen. Jeg ser mødre og fedre i revnende sorg i kirken der de tar farvel med barnet sitt. Små bamser pryder kistene, kranser formet som engler ligger på. Og hver gang blir jeg minnet på at en dag snart står jeg selv der. Det er så naturstridig å skulle overleve sine barn. Mens vi venter sørger vi. Hver dag, hvert minutt er den der, Ventesorgen.
"Sorg oppfattes som en naturlig reaksjon ved tap. Når vi selv eller noen av våre nærmeste får en uhelbredelig og dødelig sykdom kan mange av de samme reaksjonene oppstå. Begrepet ventesorg tas i bruk av stadig flere". Einhild Selnes
«Det betyr ikke meget hvordan man er født, men det har uendelig meget å si hvordan man dør.»
Boken er 140 sider og består av narrative fortellinger som vil berøre leseren, gi en dypere forståelse og innsikt om ventesorg.
“«I thought I could describe a state; make a map of sorrow. Sorrow, however, turns out to be not a state but a process.»”
Så hyggelig at du har en ressurs å dele. Her kan du sende inn noe du mener vi mangler.